Hvorfor denne hjemmesiden heter Raknerudvillaen:
Ved en ren tilfeldighet en gang på nittitallet, fikk jeg høre at Raknerudvillaen nærmest var et begrep på Hamar, og fortsatt er. Selv er jeg bosatt i Oslo. Villaen i Grønnegata tilhørte min besteforeldre, som døde lenge før jeg ble født. Andre familier overtok, senere ble huset og tomta solgt til Ringnes. De ville rive den og lage parkeringsplasser.

Folk i Hamar motsatte seg imidlertid riving. Den ble stoppet på 1990-tallet, men huset ble stående ubrukt og forfalt. Som Kari Bremnes synger: "Folk treng hus, og hus treng folk."

Kampen for eller mot riving av villaen ble en politisk kamp. Mens enkelte Høyrepolitikere skrapte litt på malingen og kjapt dømte huset for "rivingsmodent", gikk verdikonservative (i ordets egentlige forstand); alle som er opptatt av å holde historien levende, inn for bevaring. Eller rettere: mot riving. For øvrig, når det gjelder verdikonservatisme, kan ikke Høyre som parti lenger regnes som et sådant, paradoksalt nok. Kanskje hadde man trengt et "gatas parlament" for at villaen skulle blitt reddet? Skal en tro lokalavisene sto folk stadig på for Raknerudvillaen sin. Se oppslag i Hamar Dagblad 4.og Hamar Arbeiderblad 10. mars 2005. Men nå er det slutt. Ons.7. desember 2005 opprettholdt et flertall i formannskapet rivningstillatelsen.