Les også tidligere utgitte tekster. Tilbake til Raknerudvillaens hovedside
Teksten trykkes tirsdag 29. desember 2009 - på Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Hilde Reinertsen, kronikk - og debattredaktør, redaksjonssekretær Tollef Mjaugedal.


Hukommelse



Hukommelsen er en upålitelig venn. Korttidshukommelsen skjønner jeg ikke engang vitsen med. Den virker aldri. Brillene henger på dusjkrana, skrutrekkeren havner i brødboksen før man vet ordet av det, og hvilket ord var det egentlig jeg hadde på tunga nå nettopp?

Morsommere er det med de gamle minnene som dukker opp i de mest besynderlige sammenhenger. Blir nærmest imponert over alt som ligger skjult i kommodesskuffen øverst på halsen, den som gjerne benevnes hjerne.

Noen av disse besynderlighetene lokaliseres lengre ned, til hjertet. Da jeg som nyskilt pappa første gang så snøen falle, kom tårene, fordi savnet av min lille sønn, som ble boende hos sin mor, vekket den første gleden dypt i mitt eget barndomsminne: Det snør. Det er det det gjør, tiddeli bom.

Men huttemei tu så mye fælt vi kan fortrenge. Eller fortrenge lenge, før det plutselig står der. En vond bemerkning. En episode. En lukt.

Zalo-flaska på oppvaskbenken påminner om års arbeid ved Flytende avdeling på Lilleborg, om elveforurensning, om politiet som senere alltid kom til oss, selv om den døde fisken var observert høyere opp i Akerselva. Skammen. Urettferdigheten. Lukten fra etikettmaskinen.

Et stedsnavn dukker opp en natt mens jeg vaker mellom våken tilstand og søvn: Båstad! Øynene spretter opp. Hva var det med Båstad? Jeg glor i taket. Leter på Google. 1 mill. oppslag. Nummer 160 sier: "Finansfiffen samlas i Båstad." Nei, ikke det. Jeg må ha hjelp av en svensk forfattervenninne for å få det hele fram igjen fra dypet.

1968. Sverige. Båstadskravallerna. Var jeg med der? Jeg ser for meg bilder, de er i farger, men dette handler om svart og hvit. Om raseskillet i Rhodesia, landet som Cecil Rhodes fikk oppkalt etter seg sjøl, om den internasjonale boykottaksjonen. Om tenniskampen. Filmen "Den Vita Machen."

Hukommelsen jobber seg bakover til tenåringstida. En skolekamerat siterte Ian Smith, apartheidstatens overhode: "Vi er da glad i de sorte." Samme barndomsvenn var blant de som nylig foreslo akademisk boykott av Israel. Forslaget falt, men Gaza-lege Fosse kan fortelle at forslaget vakte oppsikt. Et skritt på veien.

I dag for et år siden, 29.12.08 dro han og Gilbert til Egypt. Etter mange viderverdigheter kom de seg inn i Gaza dagen etter. Resten er en del av vår kollektive hukommelse.

Nils A Raknerud

Dr. Erik Fosse kan mer enn å reparere mennesker. Han spiller også i Sagene Ring. Her et opptak fra et arrangement på Røa utenfor Oslo, der Ketil Edmond Fjeld arrangerte et møte på Kafé Tid med Fosse og hans inntrykk fra Gaza, etterfulgt av en flott musikalsk opptreden.
På åtti- og nittitallet skrev jeg små personlige tekster fra arbeidet på Lilleborg fabriker under signaturen Maskinkjøreren.
Her finner du et lite utvalg.


Tilbake til villaens hovedside
Tilbake til oversikt tekster