Til hovedmeny. Tilbake til hovedside
Denne teksten, som Lillibeth og jeg har skrevet sammen ved å maile hverandre over kjøkkenbordet noen dager etter høstferien, ble trykt torsdag 9. oktober 2008 i Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Ali Esbati, kronikk - og debattredaktør. Dette er første gang hun bidrar i denne spalta.

Se også Hverdag, en tekst av Nils Amund der han utveksler meldinger med Lillibeth mens han jobber.



HØSTFERIE










Han sitter og plundrer med aggregatet. Blir mer og mer aggressiv. Cordellen har ryki, tennhetta leder ikke. Maskinen har en eneste plugg, den får ikke strøm, mens han tenner på alle pluggene.

Høstferien skulle være vedhoggeferie, bensinaggregatet skulle drive motorsaga så veden kunne kappes i kubber og kløyves til passende biter for ovnen. Det skulle bli røyk i pipa og varme i hytta. Nå er vedkassa like tom.

I stedet kommer regnet. Han banner. Vil gi opp hele sulamitten. Erklære høstferien for katastrofe. Det er da hun kommer ham til unnsetning.

I stedet for å skygge unna og tenke at aggregater er manneting, setter hun seg ned og sier Vent litt. Kanskje er det en forhandler i nærheten som kan hjelpe? Faens tennhette, sier han, vi er 25 mil fra hovedstaden. Hun ringer og finner ligger et motorsenter 2 mil unna. Det tar sikkert hele dagen, sier han. Hun ringer og spør. Neida, å skifte tennhette er en bagatell. Da drar vi!

Det blir en fin tur. En mann i kjeledress kommer ut fra verkstedet og fikser det mens han tar et par drag av rullingsen. Og snart går saga, surr surr, ingen grinete gubber nå, men en fin stabel kløyveklare kubber. Godt du tok ledelsen, sier han.

Det knitrer i ovnen. En leder skal være der det foregår, fortsetter han. Istedet sitter de med mailene og mobilene sine og planlegger møter hvor man skal finne visjoner og legge strategi.

Verktøykassen må fylles opp, sa statsministeren det. Som om sånne som ham noen gang har måttet hanskes med håndfast verktøy. Som plutselig ikke virker som det skal og må repareres. Som om de vet hva det vil si å gå inn i virkeligheten og ta grep der det trengs.

Se på skolen, sier hun. Føringene kommer oppe fra. Planer om kurs og seminarer om digitale løft. Lærerne må sitte og høre på friskuser som har sett lyset og funnet fikse måter å gjøre ting på, og scroller opp og ned på eksempelsidene sine der de viser hvor fantastisk mye morsomt man kan gjøre. Blogge f.eks. Hva er nå egentlig en blogg, tenker den gode gamle lærer. Hvordan lager man den og hvordan virker den? I stedet for å vise sine fikse Powerpoint'er burde de putte en laptop i fanget på hver enkelt lærer og si "trykk der". Da tenner læreren.

Legg i en kubbe til, sier gubben.

Lillibeth Lunde
lærer på Ski vgs
bettamor@hotmail.com

Nils A Raknerud Vaktmester på Deichman
nilsamund@gmail.com
Til Deichmanske Bibliotek hjemmeside.
Tilbake til hovedmenyen.