Jeg setter meg inn foran, ved siden av sjåføren, slik jeg alltid gjør når jeg tar taxi utenfor Oslo. Det gir liksom mest valuta for pengene. I hovedstaden pleier passasjerforsetet å være reservert VG og tippelappen ... eller kanskje har det blitt slik fordi vi Oslofolk gjerne vil leke at vi har privatsjåfør, som om vi var av edlere byrd?
Denne drosja er ingen limousin, mer for en pick up å regne, og drosjekusken, som bringer meg trygt fra Sørlandskystens dype våger til heiene og jernbanen på Vegårshei, er ingen dresskledd chauffeur, men ei vanlig, pratsom og trivelig kjerring, i ordets beste mening.
Vaskekjerring har hun også vært, forteller hun. Reist rundt i halve fylket. Startet grytidlig med småbutikker som skal være ferdig klokka seks, og fortsatt med kontor og varehus. Den jobben trivdes hun med. Elleve år ble det. Da jobbet du ikke for ISS, sier jeg, noe hun bekrefter, med et lite fnys.
Vasking er som vedlikehold. Man legger best merke til det når det ikke er gjort. Det tas for gitt. Hva betyr å ta for gitt? Ofte er jobbene så dårlig betalt, at en nærmest "gir" bort arbeidskrafta si. Pussig da, at dem som får, kalles arbeidsgivere.
Vel. Slike som driver små taxi- eller vaskefirmaer på Vegårshei, gir sikkert like mye av seg sjøl; de må gjerne beholde tittelen for min del. Verre da med ovennevnte møkkafirma, viden kjent for å utnytte folk rått. For ikke å si slike som sitter på børsen og vifter sine velpleide hender i løse lufta etter mer penger. De burde kalles arbeidstjuver.
Akkurat som andre tjuver, fornekter de imidlertid hva de er. Borgerskapet sier det ikke fins. De anser seg bare som dyktigere enn andre til å bruke mulighetene samfunnet har gitt dem. Det er de sikkert også. Og det sier en del om samfunnet.
Disse vellykkede og dyktige, hvis pengelek blir referert i annen hver dagsnyttsending, benekter seg selv som samfunnsklasse, de er bare enere.
På den annen side finner du mange av oss som ikke syns, så en kunne tro vi ikke fins. Systemet er neimen ikke lett å få øye på!
Borgerskapet sier det ikke fins. Thorvald Steen sier det enda sterkere et sted: Herskerklassen sier den ikke er. Ei linje i et lite dikt. Jeg låner boka på jobben. Kanskje kan jeg lese det høyt, neste gang jeg sitter på med drosjekusk-kjerringa fra Vegårshei. Jeg vet at hu er der. Jeg vet at hu fins.
Nils A.Raknerud
vaktmester Deichmanske Bibliotek
nilsarak@online.no