I skrivende stund skulle jeg ikke ligget her på sofaen i mitt Sandøya-hus, med kroppen full av smertestillende.
Grunnen til at jeg holder meg hjemme, er at jeg tok 37-bussen til Vålerenga rett før burdagsfeiringen. Se forrige.
Bussturer kan by på farlige overraskelser. Særlig i Oslo. Idet jeg skulle gå av fikk jeg plutselig et lite rullebrett under høyrefoten, den tilhørte ei jentunge som var enda mindre enn brettet. Jeg så hverken jenta eller rullebrettet og fikk meg en seiltur av en annen type enn det jeg er vant til.
Nå hviler armen i fatle og tåler knapt at katta går forbi.

Jeg skulle altså vært på den lille trivelige scenen til «LilleOrd» som er et av mange arrangementer den energiske og fargesprakende eier av LilleKampen på Kampen i hovedstaden, Anna-Natalie Aldema Winther får i gang.
Der skulle jeg, som så mange ganger tidligere, sammen med andre skrivere, framført mine egne tekster i kveld. Ja, planen var DIKT. Nåvel, sånn ble det ikke.

Likevel. Vi skrivere får ofte følelsen av at ordene triller ut av ermet. At det også kan skje når armen ligger i fatle, er nærmest ufattelig. Så nå har jeg lyst til å gi deg, kjære tålmodeige leser, noe av det jeg hadde tenkt å framføre.
Det er kanskje tull å snakke om bestemte tema, men jeg digger å snakke/dikte om kjærlighet, ikke minst den kroppslige. Sex, med andre ord.