Trykt under vignetten MASKINKJØRER’N  i Klassekampen 24.juli 1987. som en del av i en serie på ca 50 utover i nittitallet.Tegning: M alias Hallvard Skauge

 

Jeg husker så godt den gangen jeg begynte her, for tolv år siden. Da sto det ”damer” på funksjonærdametoalettene. Der vi gikk sto det bare ”kvinner” på døra. Det husker jeg så godt jeg la merke til.



Vi har passert 8.mars 1987. I matpausa går praten om før og nå, og om det går framover med kvinnekampen. Det er Else som husker da det var ansatt både damer og kvinner på bedriften.

Kjell, klubbstyremedlem, bidrar med en annen historisk pussighet. I femtiåra førte bedriften statistikk over sjukefraværet i tre kategorier: Menn. Ugifte kvinner. Gifte kvinner.

 - Hvor mye de sleit de som fant på å lage denne sjuke statistikken, aner ikke jeg. Men to ting er sikkert: Makt hadde de. Og utovertiss.

  - Banna bein! sier Mona.

  Verna, som begynner å høre dårlig, syns hun sier ”mannebein”. Typisk Mona, tenker Verna.

 

Hun sier: - Den statistikken er det slutt med. Men stadig sier en ”herr, fru og frøken”. Samme inndelinga det.

  Et tegn på framgang er at damer besetter viktige stillinger i samfunnet. Og da tenker en verken på kassadamer eller maskinkjørere, merkelig nok.

  For min del har jeg sluttet å møte direktørdamer eller marketinsjef-damer med positive fordommer fordi det er av hunnkjønn. Og i det ligger en framgang i min tankegang.

  Kvinnfolk har beina på jorda. Men hva skjedd når de ”avanserer”, som det så fint heter? De letter mer eller mindre fra bakken, suges opp av, opp i systemet.

  - Alt ståket og stresset som vi har her nede, sier Stina, det er temmelig fjernt for dem.

  Hos bedriftslege-Dama tok hun opp problemer med det daglig maset, nesten daglig hodepine, høyt tempo og støy. ”Du må prøve å slappe av”, var hjelpa Stina fikk av legen. ”Mens du jobber.” Å, takk for det.

  - Bare måten hun sa ”slappe av” på gjorde meg dobbelt stressa, forteller Stina.

  5Kvinnelige funksjonærer løper i dag raskt fra sine industriarbeidersøstre lønnmessig. For fem år siden var det tre prosent lønnsforskjell mellom funksjonærfruen og arbeiderkona. I dag er den ti prosent. Og så har vi økende ulikhet blant funksjonærkvinner, mellom punchedame og marketingsjef.

  - Om noen år kan vi like gjerne snakke om Dronning Salomo og Hjørdis Hattemaker, sier Jørgen. – Det er òg en form for likestilling. Men ikke noe å rope hurra for! 

Nils A.Raknerud
meny alle innlagte, trykte tekster mm.