Kronikk lør-søndag 17.-18. febr. 2007 i Klassekampen under tittelen " Himmelen over oss".
Se også Vaktmesteren tar en tur innom litteraturen trykt i Bok og bibliotek nr 6 2006 og et lite dikt av Thorvald Steen anno 1987.

Ciel aquí



Havana, 27. november. I enkle, blå og hvite studentuniformer står sju unge rundt et digert steinmonument rett ved Mexicogulfen, ansiktene vender ut i alle himmelretninger. Tilhørerne bades i musikk fra et enormt høyttaleranlegg. De sju står som fyrtårn i respekt for, og som et symbol for sju medisinerstudenter som spanjolene henrettet i 1871, beskyldt for konspirasjon. Cuba har lenge vært kjent for sitt helsevesen. Kanskje deres største revolusjon, innen det de kaller revolusjonen. Men i dag? Den fattige øya har uansett en ganske annen historie enn vår, med "omvendt Marhshallhjelp" i over 40 år.

Høyttalerne gjallet inderlig. Selv med ringe spansk-kunnskaper, fikk jeg med meg: "Det tid til for å forstå!" "Det går mot den endelige kampen, la Lucha Final!" Tid for å forstå, ja absolutt, tenkte jeg. Men denne "lucha final" tror jeg ikke på lenger. Jeg har sett min arbeiskollega i hennes lucha final på Ullevål Sykehus. Men som politisk mantra er uttrykket religiøst. Utopia er er navnet på entusiasme-fella vi gikk i på 70-tallet. I dag har jeg ingen himmel. Om jeg er religiøs i en viss betydning, er jeg absolutt ateist. På samme måte som jeg anser meg som kommunist, men uten patentløsninger.

"Cielo Final", Slutten på himmelen, het et foredrag Kjartan Fløgstad holdt for festlyden i anledning Klassekampens nye Bokmagasin i fjor høst. Jeg var der for å høre en forfatter jeg sitter himmel-høyt; men forsto ikke alt, heller ikke da jeg leste foredraget som essay. "Kan litteraturen skape former som opphever djevelpakta med kapitalismen, og hva er vilkårene for politisk diktning?" og "Arbeiderdikting" sto som ingresser i helgeutgaven måndeskiftet september oktober.

Måtte debatten fortsette! Ikke slumre hen med akademiske skuldertrekk eller i den store stillheten! Eller havne i det jeg mener er et blindspor i Fløgstads essay og foredrag. La meg først kaste inn noen baller.

Ytringsfriheten er en forutsetning. En selvfølge i vårt samfunn. Likevel truet, men heller av drukning enn stengsler. Det vesentlige synker ned i babbelet. "Litteratur er det nokon mislikar, alt anna er reklame" sa Fløgstad. "I fjernsynet er politisk diskusjon effektivt omskapt til politisk diskutainment, skjønnlitteraturen trygt etablert som borgarleg ghetto," et annet sted.

Jeg ser knapt på TV, men diskutainment er nok en treffende, kjarta-nial nyvinning. Ettersom reklamen og babbelet stjeler språket vårt, kan det å finne på nye ord, lage nye metaforer, eller gå bak metaforene, være veier å gå. Om Kjartan Fløgstad og Torgeir Rebolledo Pedersen er krumtapper i språklig sammenheng, er det mange som har glemt hva slags mekanikk en krumtapp er. Og i vår del av verden er et sjarm-trekk ved kapitalismen at jo mindre vi produserer av håndgripelige ting, jo mer bruker vi ordet produkt. En falsk metafor! Fiffige reklameprodukter sjarmerer oss i senk, og folkeopplysnigen følger Titanic. Kan litteratur kan være livbåt? Er "arbeider" redusert til metafor? Hvis ordet var et menneske, måtte hun stadig skifte fra lagerfrakk til ballkjole. Høystatus med et av Picassos arbeider på veggen, men han som satt opp veggen er anonym. Arbeiderbladet skiftet navn. AOFs nettside skjuler hva forkortelsen står for; flaut liksom. (Arbeidernes Opplysningsforbund, nå vet du det). Politiske høyrepartier går til valg og kaller seg arbeiderparti, fastslo Fløgstad. "Og vinn på det. På den andre sida er berre ordet arbeidar nok til å mobilisera legionar av kulturradikale fordommer." Treffende sagt om besynderlige fenomen.

For eget vedkommende måtte stillingsbenevnelsen endres fra vaktmester til driftstekniker for at jeg skulle rykke opp noen skarve lønnstrinn ved siste lokale oppgjør. Det går bare ikke an å gi en vaktmester over 300 laken; tittelen lukter/stinker av arbeider. Mine kamerater i Fagforbundet ville i utgangspunktet ikke ha lokale forhandlinger. Hva om jeg ikke vil være Driftstekniker, må jeg ned i lønn? Og når ble Arbeiderbevegelsen erstattet med Fagbevegelsen?

Arbeiderdiktning, framholder Fløgstad, er i følge litteraturviterne "reduserende og romantiserende" "Sjølv om det universielt poetiske har sitt opphav i rytmane og rituala rundt det fysiske arbeidet".

Kjartan Fløgstad holdt foredraget sitt for et stort og "oppegående publikum." Lydnivået lå også høyt. Faktisk nærmere det en kunne forvente på vaktmester-foreningens julebord etter siste buss, enn i en forsamling beleste bokmagasinelskere midt i bokhøsten. Det lover for så vidt godt. Kanskje litterater og arbeidsfolk ikke bor på forskjellige kloder, likevel?

Men foredragsholderen kom og med "støy", velbrukte strofer om 70-tallet og marxist-leninistenes hegemoni på litteraturen dengang. Han snakket til og med om "langtidsskadevirkningene fra romanpartiet AKP." Hallo?

Riktignok er det vesentlig å diskutere en politisk bevegelse som i rein entusiasme utviklet overmot og blindhet, som i kampen mot undertrykkelse underslo deler av den historiske. På den annen side er også latterliggjøring av politisk engasjement nå er i ferd med å bli en god salgsvare.

Noen vil kanskje regne filmen "Gymnaslærer Pedersen" som en sådan. Ikke jeg. Les boka om igjen. Vi må ha litt humor og selvironi. Hvis vi ikke da skal låse vårt politiske eks-engasjement ned i skrinet som et gammelt smykke og anse det hele som hellig.

Men Kjaratan Fløgstad må kunne skille mellom konstruktivitet og høyre-hets. Det kan sies mye om det partiet, ta det fra et tidligere medlem. Denne forskrekkelige langtidsfordummingen innenfor litteraturen, kan jeg imidlertid ikke jeg få øye på! Fløgstad kan da umulig sikte til professor Otto Hageberg engasjerende forelesninger om Solstad, strukturalismen og "Arild Asnes 1970" på Universitet i Oslo? Ei heller kan "Dalen Portland"-forfatteren mene at de er fordummende, alle disse bibliotekets hyllemetre med litteratur av Askildsen, Brekke, Ericsson, Hoem, Haavardsholm, Michelet, Obrestad, Steen? var det fler? I all beskjedenhet ...

Var det fler? I all beskjedenhet ... Nils A RAKNERUD
vaktmester Deichmanske Bibliotek
www.raknerudvillaen.no (reklame)