Bestiller selv "bombing"
"Alle T-banens linjer er
forsinket på grunn av det dårlige været."
Det er februar i hovedstaden.
Oslo ligger 60° nord, på linje med Kapp Farvel på Grønland. Det har falt 3
millimeter snø. Passasjerene informeres om uværet.
Jeg står på
Majorstuaperrongen og tenker på et oppslag i Dagsavisen tidligere samme
vintermåned (1.2.2001). "Grafittien er en medvirkende årsak til at
publikum får et dårligere tilbud fra Oslo Sporveier". Ordene er Bjørn
Rydmarks. Han kaller det informasjon, formoder jeg, for han er selv
informasjonssjef i bedriften.
Hadde grafittimalerne gått på
kunstnerlønn som andre kunstmalere og 3%-regelen vært
fulgt for offentlig utsmykning, hadde saken stilt seg noe annerledes. Da kunne
man sagt at grafittien gjør tilbudet bedre. Informasjonssjef Rydmark tror vi er
så dumme at vi ikke skjønner at det er Sporveisledelsens egne valg som er den
medvirkende årsak til dårligere tilbud. At (unge) mennesker har et
markeringbehov, burde ikke overraske mer enn snø i februar.
Sporveien bestiller selv
"bombing" av T-baner, busser og trikker. Snart er halvparten av
transportmateriellet overmalt av reklame. Den gir Sporveien inntekter, går jeg
ut i fra, og bidrar dermed etter Rymarks logikk til å gjøre tilbudet bedre. La
gå det. Men hvem betaler reklamen? Firmaene. Hvor får disse sine inntekter fra
igjen? Rydmark har sikkert allerede har gjettet svaret. Det er oss, kjøperne av
varene det reklameres for, forbrukerne.
Hvordan ser samfunnet ut om
tempoet fortsetter? Får vi liggende Playboy-bunnies langsetter leddbussene?
Skolemateriell er allerede inne i systemet. Kladdebøker med halvparten reklame
deles gratis ut til de håpefulle første skoledag. Der finner våre barn
tidriktig sadomachokistiske annonser i skjønn forening med Høyres, Hennes og
Mauritz´ logi. Hvorfor ikke pornoreklame
på blyantene? Hvorfor ikke gjøre sykehusdriften
billigere med litt hudkremreklame over sengene; pasientene ligger jo og glor i
taket halve dagen likevel? For ikke å snakke om boligblokker, husfasader og
transportmateriell. Ojsann, pass på, ellers kommer disse fæle ungdommene med
gratisgrafittien sin, og da blir det mindre plass til inntektskapende reklame.
Oslo Sporveier blar opp 30 millioner i kampen mot styggedommen, informerer
Rydmark.
I Dagsavisen lar informasjonssjefen seg avbilde foran et sammensurium av tagging,
piecing og grafitti. Noe er kunstnerisk, noe griseri. Ikke at jeg er ekspert.
Og de "lærde taggere" strides sikkert om hva som er spa og hva som lø. Men det skulle likevel ikke være umulig å
sette sammen et kunstnerråd for grafitti, sette standard og krav, tildele og
framfor alt - gi tilbake - lovlige vegger. (Bjølsen skole) Gi dem gjerne også
kunstnerlønn eller stipend. Det finns til og med firmaer som ville være med å
sponse ...
Informasjonssjefen i Oslo
Sporveier er ikke ansvarlig for turbokapitalismen eller de såkalte myndigheters
økonomiske disposisjoner, som fører til at bussbillettene øker mer enn
bensinprisene. Rydmark er bare ansvarlig for å informere. Som
kollektivpassasjer og ikke-bilist informerer jeg tilbake: selg meg en billigere
billett, og jeg har ingen problemer med T-banevogner med grafitti på. Da er det
verre med mørkeblå manpowertrikker. Taggerne har større respekt for den
tradisjonelle lyseblå enn O.S. selv.
At Rydmark våger å fortelle
at 30 millioner brukes til å fjerne disse fargerike, dekorative, ikkekommersielle
innslagene - samtidig
som det innrømmes at vognmateriellet skriker etter vedlikehold, det krever ikke
lite dristighet. Når T-banen sitter fast i tunnelen, spiller grafitti eller
reklame liten rolle. Da er det mørkt. Og kanskje lenge til man ser lyset.
Reidun Flaa