Bibliotek, takk

Jeg jobber på bibliotek. Hva er egentlig et bibliotek? Biblioteket er vår siste skanse mot barbariet! Intet mindre. Men har de ikke skjønt det? Spør dem! Anne i skranken vet det. Anders med aviser fra hele verden vet det, for ikke å snakke om Karen og alle de andre bibliotekarene.

Og forfatter Vigdis Hjorth sparker til i tidsskiftet Bibliotekforum og slår fast at bibliotekene ikke har noe å skamme seg over. Hun legger til: "De mest fancy tilbudene i enkelte bibliotek får meg til å lure."

Nettopp. Som om det egentlig var litt flaut, litt bokstøvteit.

Som om bibilotek ikke var bra nok i seg sjøl. Som om samfunnsutviklingen vil tømme hyllene, nærmest i tråd med Matias Faldbakkens nylig avsluttede vandalinstallasjon her på huset.

Bibliotek er reoler med bøker til å lese og låne gratis. I likhet med mobiltelefonen har det tilleggsutstyr. For luringene som skal markedsføre mobiler, er det god butikk å påpeke at mobiltelefon er noe mer enn telefon. Men å mase om at bibliotek er noe mer enn reoler med bøker, er bare et forsinka forsøk på være trendy. Store bibliotek i dag har kino, kafé, www og hurramegrundt og har hatt det i årevis.

Hovedstadens hovedutlån Deichman skal flytte. 80 prosent av bokstammen er vanskelig tilgjengelig for oss som jobber her, og utilgjengelig for publikum. Vi har blitt lovet noe nytt i mange år. Det skulle visst bli Europas flotteste. Det skulle bli på Vestbanetomta. Jeg har tatt toget med mammaen og pappaen min fra Vestbanen. Det hadde vært fint å komme dit igjen, på en måte.

Men så ble det for dyrt. Tomta var altfor kommersielt attraktiv til at kultur og gratislån skulle få breie seg. Kanskje finanskrisen og kapitalismens feilslåtte ufeilbarlighet kan gjøre at gratisprinsippet og bøkene framstår som det det er, kjennemerker for sivilisasjon? Også for de som skalter og forvalter og bestemmer og skal samle stemmer. Hører dere? Bokreoler er lengre enn valgperioder!

Naboskap med Operaen er bra. Operasuksessen skyldtes at man turte satse stort. Man trodde på det. Ingen gikk rundt og sa at Opera er noe mer enn et syngeteater.

Norsk Biblioteksforenings Bibliotekforum avslutter intervjuet med Vigidis Hjorth med omtaler av biblioteket som det "konvensjonsfrie, vilkårsløse og praktisk talt klasseløse fristed ..." Godt det er noen som har skjønt det.