Trykt på Klassekampens bakside fredag 22. juli 2005

Toget er forsinket

Hva er vel tristere enn når nyheten om at toget er forsinket gjaller ut over perrongen? Hvis det kan kalles nyhet. For det inntreffer jo faktisk, for mange skjer det litt for ofte. Nå viser imidlertid nyere statistikk at togforsinkelsene er stadig sjeldnere, at det har skjedd en viss forbedring. Ja, det alltid forsinka toget er kanskje i ferd med å bli en myte. En myte som bilismen nærer seg av. De færreste bilister er dessuten ute av stand til å innse at en togforsinkelse innebærer et forsvinnende liten del tapt tid i forhold til å kjøre bil. La oss si du kjører langs en togstrekning. Da får du jo ikke gjort noe annet! Ikke noe du ikke også kan gjøre som tog passasjer. Du kan, som bilfører hverken sove, drikke alkohol, spise middag, lese, skrive dine memoarer eller se din elskede dypt inn i øynene. Du kan bare kjøre. Du kan ikke en gang sitte på dass.

Røyke? Det kan du ikke på toget, sier du. Så sant du ikke har en passasjer som misliker det, kan du røyke i bilen.

La meg gjenfortelle hva den kvinnelige toglederen sa i den forbindelse, sist jeg satt på Sørlandsbanen. På et tog som hadde rullet tredve minutter forsinket inn på Gjerstad stasjon. Halveis til Oslo kom følgende over høyttalerne inne i togsettet, på et mygt, rolig Sørlandsk:

"Ja, kjære passesjere. Nå må jeg få beklage at toget stadig er tredve miunutter forsinka. Og nå forholder det seg alstå sånn, at vi ikkeer aleine om denne skinnegangen. Det går andre tog og. Og de vil gjerne kjøre motsatt vei. Og siden disse togene ikke er forsinka, men i rute, blir vi nødt gil å vente på dem. Snart ankommer vi Lunde stasjon og der må vi stå noen minutter. Og det blir anledning til å … lufte seg litt på perrongen, for de som måtte føle behov for det." (Kunstpausen foran "lufte seg" var signalet til røykerne, men for sikkerhet skyld presiserte hun hva hun tilbød, uten å si det rett ut) "Så for de av dere (ny kunstpause) som har savnet det, så blir det alstå anledning til å ta seg en tur ut på perrongen. Og der kan dere … hvis dere har behov for det … gjøre det dere har savnet."

Dermed er også den myten motbevist, slik en kjent ordets kunstner insunierer det, at røykerne må løpe etter toget.