|
Hjørnesteinsbedriftene i et lokalsamfunn som har bygget opp formuen til sine eiere og er livsgrunnlaget for folk som bor der kjøpes opp og legges ned. I Skien/Porsgrunn f eks: Trio, Union, Rec og nå sist erværdige Porsgrunds Porselænsfabrikk. En merkevare, selve symbolet på byen Porsgrunn, logoen, et anker med en P på hver side, fra den aller eldste produksjonen brent inn i blått under glasuren, så grønt, senere med en ring rundt og utenpå glasuren, skal nå produseres i lavkostland. Flinke folk som har passet på hver eneste dreide kopp, sjekket hanker, forsiringer, glasurer og dekorremser, eller dekorert produktene for hånd, passet ovnene, voktet blandemaskinene med den suppetynne leiren som gir hvitt, løvtynt, råsterkt men likevel skjørt gods etter nøyaktig brenntid og temperatur, laget glasuren som gjenstanden dyppes i etter første brenning, folk som står i utsalget og sorterer og pakker ned med nennsom hånd, alle må nå finne seg noe annet å fylle tida og lønnskontoen med. Selv om det er porselen de kan. Alt om. Godt at bestefaren min ikke fikk oppleve dette. Han jobbet mange år på PP. Først i produksjonen, senere som vaktmann. Jeg måtte alltid være stille når jeg kom hjem fra skolen, for bestefar lå ofte og sov etter nattskiftet. Bestefaren min var en usedvanlig snill, blid, arbeidssom og tålmodig hedersmann. Med lang fartstid i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen. Tranmæl-tilhenger. Jobbet med illegale aviser under krigen. Han var bondesønn, hadde jobbet som hestedrosjekusk, drosjesjåfør i T-Ford med girstangen utenpå karosseriet, han hadde vært kjellermester på Bristol og lagerformann i Jacobsens Farvehandel mens de bodde i Oslo, før han kjøpte et gammelt hus hjemme i Skien, der vi alle kunne bo. Og da begynte han på Porsgrund. Det ble mange juletrefester med enten et barnekrus eller en nissetallerken i posen sammen med appelsinen og rosinpakka. Turene til UTSALGET en gang i året var spennende. Sekundavarer med bare en liten skjønnhetsfeil til en billig penge, eller ansattrabatt på feilfritt servise. Barndomshjemmet mitt bugnet av nydelig Porsgrund Porselæn. Sekundavarene til hverdags, de fine til jul og selskaper. En jul stod en glassbolle og et porselensfat på stekeovnen mens platene ble skrudd på. Glasset sprakk, men porselenet holdt. Jeg har flere av de gamle servisene ennå. Og snur alltid kopper, asjetter o l når jeg er på loppemarked. For å se etter PP-merket under. Men vår nåværende, sosialdemokratiske rødgrønne regjering toer sine hender mens vår industrikultur forsvinner og de historieløse turbokapitalistene tjener mer og mer. |