Nils A Raknerud har utgitt tre romaner, skriver fast på Klassekampens bakside, tidligere spaltist i Bok og bibliotek, samt Dagsavisen. - Se tekstmeny. - Hva er Raknerudvillaen? Denne teksten sto på trykk i Klassekampen 7. mai 2013, på baksidespalta I DAG med bidragsytere utenfor avisen. Red.sekr. Velaug Hobbelstad Sælid



Frigjøringsdagen 1945.





Tilbake


Jeg har alltid vært litt stolt over at jeg kjente en ordentlig krigshelt, en som den norske nazisten Henry Rinnan tok som sitt yndlingsoffer og dro neglene ut på. Gunnar, het han og var det roligste mennesket jeg har møtt. Men nervene og nettene fikk han aldri tilbake, og han fikk et liv langt kortere enn han skulle hatt.


På sykehuset jobber de med å forlenge livene til folk, de reparerer mennesker; i krig som i fred. Jeg har kommet i reparasjonsalderen på grunn av mine medfødte fabrikasjonsfeil, og i fjor trillet de meg inn på nr 162. Jeg fikk ikke vindusplass og bak et forheng lå en kar. Det gikk noen timer før vi begynte å si noe. "Jeg var pol'timann under krigen", sa han. Hm, tenkte jeg, litt engstelig. Skulle jeg be om beroligende? Politiet under krigen var dyktige til å samle inn jøder.  


Senere ble vi bedre kjent. Han var født i mellomkrigstida; den vi stadig kaller tida mellom Den første, som skulle "gjøre slutt på alle kriger" - og Den annen som gjorde slutt på 50 millioner.  


Det var en krigshelt jeg pratet med. Min nr 2. Men en som ikke hadde høy nok rang til å bli med på de store arrangementene etterpå.


Det er mange i det selskapet. De kom ikke med. De ofret livet eller helsa, ble traumatiserte, stigmatiserte. "Var han ikke litt hard på flasken, frue?" Overfor krigsenkene sådde byråkratene tvil om det var krigen mannen døde av. For noen ble freden en reprise. Sjøfolka, deriblant krigsseilende kvinner ble fort glemt etter at festtalene var over.


Frigjøringsdagen 1945, i morgen, er ingen norsk oppfinnelse. Men regjeringen tukler det til, dytter Kongen litt til siden, og døper den til "Frigjørings- og veterandagen 8. mai." Hummer og kanari. Verre kan det ikke bli.


Skiftende regjeringer kan få skiftende helter. Veteraner fra pågående og kommende konflikter og kriger har ikke noe med den historiske 8. mai å gjøre. De kan få andre dager.


Mens norske veteraner som kjempet under det allierte Sovjets kommando mot Hitler, forties, skyves til siden.


Dette er en historisk tilsnikelse på Historieløshetens lange agenda.