Raknerudvillaen er en digital villa full av tekster. Jeg har utgitt tre romaner , tekster i gatemagasinet Erlik Oslo og Samora magasin, spaltist i Bok og bibliotek samt Klassekampen; "I DAG", nedenfor baksidespalta I DAG onsdag 5. april 2017. Red.sek. Carline Tromp.



Bilisme-hatet er en del av meg


Det begynte lenge etter at mora mi ringte en dag og fortalte at hun hadde tatt en flytur. Mor Gladys var blitt truffet av en Folkevogn og sklei på rumpa og eller magen over VW-ens runde Marihøne-form. Maria-fly-fly. Eller Florence-fly-fly for å bruke henes mellomnavn. "Flyvetur" var ordet hun brukte; hun tok det ikke så tungt, det ble ingen bulk på hverken bobla eller henne; og ettertida ser gjerne slike små drama et lett komisk lys. 


Verre var det adskillige år seinere, syntes jeg, da hun kjørte og ringte fra traktene rundt Lofoten og spurte om 80-grensa var minste lovlige hastighet. Får jeg se mitt kjære opphav, igjen? Jo, jeg undervurderte nok hennes kjøreegenskaper såvel som hennes sans for ironi, og særlig framført på en måte som lurer tilhøreren til å tro at spørsmålet er alvorlig ment. 


For i praksis er det åpenbart at fartsgrensene tolkes som minimum, særlig utafor døra mi, der det er 30 km-sone. Den siste som holdt den, brukte nok hest og kjerre. 


I dag er jeg bevisst nok til å betvile om jeg har noe mer bak et ratt å gjøre, trives før øvrig best på trikken, toget og ferga, bussen eller banen. Priviligert pensjonist med god tid? Burde jeg heller holde kjeft og vise respekt for hesblesende barnehageforeldre, samt akseptere femtiårige små-gubber som bare skal innom what-ever shit, bajaser som elsker å signere asfalten med aksellerasjonsspor og tar en hundremeters gatestubb for en motorvei. Og dessuten skal det tutes ved enhver anledning. Vi har ytringfrihet og dere bilister vet jammen å bruke den.


Nei, galskap er galskap. Punktum finale dere kjører som gale. Ser man samfunnet som en enhet, der tinga kunne vært tilrettelagt mer fornuftig og raust menneskevennlig, må en spørre seg: hva er det det haster sånn med? Hver og en har nok et svar, et godt svar for sin egen del, når det gjelder en torsdag halv fire før jul. Men helheten er like gal. Man får ikke mer tid etterpå. Man får i alle fall ikke bedre tid, i betydningen av at tida etterpå blir bedre. 


Tenk om det var slik at bilismen ikke fantes, før brune og svarte folk utenfor våre grenser, kom og innførte bilismen og invaderte oss med støy, stress og blod. Da hadde vi sett fremmedhatet slå ut i full blomst. 


Det er lenge siden Lillebjørn sang om byen slik den var. Før bilene fylte våre gater. Nå fyller hatet mitt hode. 


Nils A Raknerud

pensjonert altmuligmann

forfatter og skriver

nilsamund@gmail.com


Far Har Fortalt tekst av Lillebjørn.