Hva er Raknerudvillaen? Over til www.raknerudvillaen.no

2 utdrag fra en artikkel av

Signe Mathisen: 

Stednavn fra Dypvåg - og noen historier som knytter seg til dem.

Utenfor Dypvåg ligger Bastholmen, Bastnes, Bastnesbukta. Når en spør de eldre, er det ingen lenger som husker hva navnene kommer av. Men en kan jo likevel våge seg ut på å gjøre seg visse tanker om hva de betyr. Like nedenfor Dypvåg kirke ligger Eikelunden, eller Tingsplassen som enkelt eldre bruker å si. Og her er det også et annet navn som brukes ennå, særlig av eldre, nemlig Reperbanen. Det ligger da naturlig å knytte odrene bast og rep sammen. På Sør- og Vestlandet har man i uminnelige tider brukt bastetau. Unge linderær ble kuttet i mannhøyde. De nye lange skuddene som da vokste fram, ble kuttet til bastetauproduksjon.

Disse lindetrærne vokste til kjempestørrelse og fikk de mest eventyrlige fasonger i toppen. Skuddene som var et par cm ved roten, ble kvistet og kjørt ned til sjøen. Der var det kastet opp en grav og basteveden ble lagt i den med stein over. Sjøen steg og gikk over bastegraven. Den ble klissen og ufyselg, men bindestoffene ble oppløst på den måten. Nå kunne forvandlingen til tau begynne. Først ble barken flekket av veden, så ble den rene basten igjen. Den lot seg spalte opp i papirtynne strimler som ble bundet i knipper og hengt til tørk. Bastetau ble brukt til børetau til å binde lasset med og ellers overalt på gården, og til sjøs må det nok ha vært mye brukt ved siden av hampetau. Bastetauet er meget strerkt når en legger det i vann, men heller sprøtt når det blir tørt. Kanskje er dette bakgrunnen for stedsnavnene med "Bast" i seg her i Dypvåg?

Karen Amalies åker

I dag står dette navnet i Tvedestrands kartverk, og er det offisielle navn på et friareale som ligger ved Bastnesbukta i Dypvåg. Alle synes det er et sjarmerende navn, og nysgjerrigheten vekkes. Hvem var nå denne Karen Amalie?

En ungdommelig venninne (som vil være anonym) på 90 år fortalte meg historien om Karen Amalie: 

Den lille åkeren tilhørte prestegården på Dypvåg, og Karen Amalie dyrket den. Hun bodde i Normannvik i en liten stue et stykke innenfor "kommunebrygga." Den hadde bare ett værelse og kjøkken. I stuen var det en stor himmelseng med blåtøys omheng. På veggen hang det et stort bilde av kong aakon på den ene siden og dronning Maud på den andre, påtrykt Norge 1905.

Når Karen Amalie skulle til åkeren sin, rodde hun i en flatbunnet pram og hadde med seg gjødsel og poteter. Karen Amalies mann døde noen år før henne, og de dro da kista over isen til Dypvåg - det var før veien kom. 

Karen Amalie gikk i dagarbeid. Hun tok det arbeid hun kunne få, og gikk ikke av veien for å slakte griser. Ja, helt til Amerika gikk det gjetord om henne, og hun ble berømmet i en amerikansk avis. I Dypvågboka står det om henne at hun var et fermt arbeidsmenneske. Karen Amalie likte å gi bort, men kunne ikke ta i mot. Ville noen gi hener penger eller mat ble hun sint. Men selv kunne hun gi bort hjemmestrikete ting eller f x hjemmesmør. Da hun døde hadde hun skrevet testamente. Alt hun hadde etter seg skulle gå til den nye veien som akkurat da ble planlagt til Normannvik. Det kom inn 700 kroner på auksjon. 

Huset hennes er i dag blitt en fin liten sommervilla og bærer det stolte navn Amalienborg. Et fint minnesmerke over lite iherdig arbeidsmenneske i en hard tid. 

Karen Amalie Olsdatter f. 1829, g.m. Ole Olsen. Hennes slekt om fra Gjøseid.

Signe Mathisen: Stednavn fra Dypvåg - og noen historier som knytter seg til dem.